I dagens verden er Ryfylketunnelen blevet et relevant emne, der vækker interesse hos mennesker i alle aldre og baggrunde. Dens indflydelse spænder fra det personlige til det globale niveau og påvirker aspekter som økonomi, samfund, kultur og politik. Ryfylketunnelen har formået at fange akademikeres, fagfolks og almindelige borgeres opmærksomhed og skabe debatter og refleksioner om dens indflydelse og relevans i dagligdagen. I denne artikel vil vi udforske forskellige perspektiver og tilgange relateret til Ryfylketunnelen, analysere dets implikationer og mulige konsekvenser for fremtiden.
Ryfylketunnelen Solbakktunnelen[1] | |
---|---|
![]() | |
Bærer | riksvei 13 |
Krydser | Horgefjorden |
Karakteristika | |
Total længde | 14.400 meter |
Antallet af baner | 4 |
Historie | |
Åbningsdato | 30. desember 2019 |
Ryfylketunnelen er en undersøisk tunnel på riksvei 13 mellem Nord-Jæren og Ryfylke under Horgefjorden i Rogaland fylke i Norge. Tunnelen er en del af Ryfast-projektet. Den er 14,4 km lang og 291 meter under havets overflade[2][3] og er verdens længste og dybeste undersøiske vejtunnel frem til Boknafjordtunnelen forventes at åbne i 2033.
Tunnelen er dimensioneret for 10.000 køretøjer pr. døgn og er bygget med to løb og i alt fire kørebaner. På grund af den store længde er der behov for ventilation, så der er anlagt en ventilationsskakt på øen Hidle. Mundingen på Ryfylke-siden er omkring 1 km nord for Solbakk i Strand kommune. På «bysiden» kommer Ryfylketunnelen op på Hundvåg i Stavanger kommune. Bygningen blev påbegyndt i 2013, og tunnelen åbnede 30. december 2019.[4][5] Der blev holdt et halvmaratonløb i tunnelen den 5. oktober 2019.[6]
Brug af tunnelen skal koste 140 kroner i bompenge for køretøj i takstgruppe 1 (lette køretøjer) fra marts 2020, elbiler skal betale 56 kr. Takstgruppe 2 skal betale 420 kr.[7]