I dag vil vi tale om Grenaa Kommune, et emne, der har vundet aktualitet i de senere år, og som har skabt stor interesse i samfundet. Grenaa Kommune er et problem, der påvirker mennesker i alle aldre, køn og sociale klasser, og dets betydning ligger i de mange aspekter, det dækker. Fra dens indflydelse på økonomien til dens indflydelse på kultur og hverdagsliv er Grenaa Kommune blevet et centralt emne i dag. I denne artikel vil vi analysere forskellige aspekter relateret til Grenaa Kommune, fra dets oprindelse til dets mulige løsninger, med det formål at tilbyde en omfattende og dybdegående vision af dette emne.
Grenaa Kommune | ||
1970-2006 | ||
Grenaas gamle rådhus
| ||
|
||
Land | ![]() | |
---|---|---|
Amt | Århus Amt | |
Kommunesæde | Grenaa[1] | |
Areal | 196,40 km² | |
Nuværende kommune |
Norddjurs Kommune | |
Kommunekode | 707 | |
Grenaa Kommune i Århus Amt blev dannet ved kommunalreformen i 1970. Ved strukturreformen i 2007 indgik den i Norddjurs Kommune sammen med Nørre Djurs Kommune, Rougsø Kommune og den østlige del af Sønderhald Kommune.
Inden kommunalreformen blev 2 sognekommuner indlemmet i Grenaa købstad:
Kommune | Folketal september 1965[2] | Byer |
---|---|---|
Grenaa | 11.919 | Grenaa |
Gammelsogn | 373 | |
Hammelev-Enslev | 753 | |
I alt | 13.045 |
Ved kommunalreformen mistede begrebet købstad sin betydning, og yderligere 3 sognekommuner blev lagt sammen med Grenaa købstad til Grenaa Kommune:
Kommune | Folketal 1. januar 1970[3] | Byer |
---|---|---|
Grenaa | 13.310 | |
Anholt | 194 | |
Lyngby-Albøge | 2.116 | Lyngby og Trustrup |
Ålsø-Vejlby[4] | 2.113 | Ålsrode |
I alt | 17.733 |
Grenaa Kommune bestod af følgende sogne:
Navn | Parti | Periode |
---|---|---|
Aksel H. Hansen | Socialdemokratiet | 1970-1976 |
Børge Kildal | Venstre | 1976-1978 |
Arne Jessen | Socialdemokratiet | 1978-1998 |
Gert Schou | Socialdemokratiet | 1998-2007[6] |
Grenaa har to gamle rådhuse. Det ældste ligger ved siden af Lillegade på Torvet. Det er opført i 1806-08 og blev udvidet i 1987. Det blev fredet i 1919.[7]
Det andet ligger på Nytorv ved Markedsgade. Det blev opført i 1936, og fungerede som rådhus indtil cirka 1980, hvor det nuværende rådhus på Torvet (nord for kirken) blev bygget.
Siden har bygningen fungeret som dommerhus og sidst har VUC Djursland haft til huse i bygningen.